Hva vil Odd Reitan med Axfood?

Akkurat hvor viktig denne hendelsen er, kan vanskelig vurderes ut fra den kunnskapen vi besitter nå. Reitans inntreden i Axfood behøver ikke å bli noe mer enn en parentes når dagligvarehistorien skal skrives en gang i fremtiden. Men hendelsen kan også innebære starten på en ny, nordisk dagligvarehverdag.

Én ting er sikkert: Odd Reitan har ikke gått inn i Axfood for moro skyld. Spørsmålet er om en styreplass og en aksjepost på 10,1 prosent er det som skal til for å nå målene, hva de enn måtte være. Norgesgruppens konsernsjef Sverre Leiro kan ha rett i at «bakdøren» inn i Axfood ikke nødvendigvis er den beste veien å gå for å få til et samarbeide med Rema 1000, om nå det er hensikten. På den andre siden kan det tenkes at Reitan har oppfattet det eksisterende samarbeidet mellom Norgesguppen og Axfood som en direkte hindring for å komme tett innpå beslutningstagerne i det svenske konsernet.

De fleste som følger bransjen tett, antar at det er Willys-kjeden som interesserer Reitan mest i Axfood.

Når det gjelder Norgesgruppen har det så langt ikke vært snakk om samarbeid mellom enkeltkjeder, men et innkjøpssamarbeid på overordnet nivå. Men det er klart, også Norgesgruppen har en lavpriskjede med Skandinaviske ambisjoner. Kiwis inntog i Danmark er et bevis for det, uansett om Odd Reitan mener at konkurrenten heller vil være et stort faghandelshus enn en skandinavisk dagligvareaktør.

Hvis vi skal spå om fremtiden, tipper vi at Odd Reitan i tiden fremover utelukkende vil forholde seg til Axfood som et ordinært styremedlem og som storaksjonær, som vil det beste for konsernet og sin egen aksjepost.

Han vil bruke tiden til å lære mest mulig om konsernet generelt, og Willys spesielt, og til å posisjonere seg overfor konsernmakten slik at han kan slå til når tiden er inne.

Hvor lang denne lærings- og posisjoneringsperioden blir, avhenger blant annet av hvilken fart og retning samarbeidet med Axfood og Norgesgruppen tar. Odd Reitan har ikke planer om å la seg parkere.