Vokste opp blant 120 geiter

Ikkerøykeren Jan Robert Kvam er mest kjent for sine jobber i tobakksindustrien. Han er informasjons-direktør i British American Tobacco Norway, det som en gang var Tiedemann Tobakksfabrikk, og han er styreleder i Tobakksindustriens Felleskontor. Men røttene er i solid norsk bygdekultur.

– Når man er oppvokst på en gård med 120 geiter og grasproduksjon, i en bygd som er mest kjent for hyppige snøras, så får du med deg en ballast av sunn fornuft. Det er aldri noen ulempe, sier Jan Robert Kvam til Handelsbladet FK.

– Du ble aldri bonde?

– Nei, men jeg tok utdannelsen på landbruksskolen og kan kalle meg for agronom. Men jeg innså at det ikke var noen fremtid for meg som bonde. Det var for mye arbeid og for lite penger, så all ære til den som satser på slike gårder.

Jan Robert Kvam er utdannet siviløkonom fra Høgskolen i Bodø, og det var det som førte han til Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller. Det betyr at han neppe har de store skandalene i mappen sin, for med jobben kom det også en omfattende sikkerhetsklaring. Etter Forsvaret ble det mye landbrukssamvirket, først som regnskapssjef i Tine, næringspolitisk sjef i Kjøttindustriens Fellesforening (nå en del av NHO) og som næringspolitisk sjef i Norsk Kjøtt (nå en del av Nortura). Han er fremdeles engasjert i næringspolitikk gjennom NHO Mat og Drikke og gjennom DLF. Han har derfor et stort nettverk i dagligvarebransjen, og i det politiske miljøet.

– Det er blitt mye samvirke, og jeg har ikke noe problem med å forsvare både landbruket og samvirket som eierform. Det er en del av den norske virkeligheten. 

I 1997 begynte han i Tiedmann Tobaksfabrikk og siden har det vært tobakk for alle pengene. Jan Robert Kvam har lojalt forsvart tobakks-
industrien i mange politiske kamper.  – Jeg har aldri hatt noe problem med å forsvare tobakksindustrien og salg av et helt lovlig produkt. Det har egentlig vært en fordel for meg at jeg ikke røyker selv. Da kan ingen beskylde meg for å forsvare eget forbruk.

Privat er han gift med en dame fra Askøy som arbeider i Folketrygd-fondet. Paret bor i Oslo, sammen med ei jente på tre år som er adoptert fra Kina. Hjemme i Ulster bor moren fremdeles på hjemgården, men driften er forpaktet bort. 

Jan Robert Kvam eier også en annen gård i bygda, og historien bak er som hentet fra en roman fra det gamle bygdesamfunnet.

– Moren min var enslig da jeg vokste opp, men jeg visste jo at faren min bodde i bygda og drev en annen gård. Foreldrene mine hadde ingen kontakt, og jeg hadde heller ingen kontakt med far, det var bare sånn det var. Da begge sluttet som bønder og ble pensjonister, tok de opp kontakten og ble kjærester igjen. Jeg var 35 år første gangen jeg var sammen med begge foreldrene mine. Faren min døde for tre år siden, og jeg arvet gården, sier Jan Robert Kvam.

– Det var litt av en historie!

– Og en kjærlighetshistorie som endte godt.